Spor er Vennskap Nord/Sørs ungdomsutvekslingsprogram. Deres deltakere har nettopp kommet hjem fra sine 5-månedersopphold i henholdsvis Guatemala og Tanzania, stinne av opplevelser og nye erfaringer som nå skal videreformidles gjennom skoleturné på videregående skoler over hele landet. Denne uken kurses de i å holde presentasjon – hva de skal formidle og hvordan.

Spor-deltakerne, også kalt ”Sporerne”, utgjør en spesiell gruppe blant Fredskorpsets Ung-programmer. Målgruppen er yrkesfaglig ungdom, distriktsungdom og samisk ungdom – dem som normalt ikke vil søke på våre andre Ung-programmer. Deltakerne kommer fra hele landet, i år er det stor overvekt av nordlendinger men også vestlandet og Toten er representert.

Spansk og swahili

Hvert år reiser fire Sporere til Guatemala og fire til Tanzania for å bo hos en vertsfamilie og jobbe frivillig i fem måneder. Formålet er å lære om landet de bor i, være en del av kulturen og få et annet, mer nyansert bilde av land i sør enn det vi hører om i media. De lærer også språk, swahili i Tanzania og spansk i Guatemala, og har en bratt læringskurve!
 
Når de kommer hjem igjen starter tre måneder med etterarbeid hvor utarbeidelse og gjennomføring av skoleturné er hovedaktiviteten. Da skal kunnskapen og Nord/Sør-holdningene videreformidles til nye ungdommer i målgruppen, og neste gruppe Sporere skal rekrutteres.

Gjensidig utveksling med deltakere fra Tanzania og Guatemala

Spor er et gjensidig utvekslingsprogram og når skoleturneen er i gang kommer fire deltakere fra Tanzania og fire fra Guatemala for å delta på et tilsvarende opplegg i Norge.
Det er med andre ord alltid noe som skjer i Spor og opplevelsene er noe man tar med seg i mange år – det er stort å bo 5 måneder langt borte fra en norsk hverdag og det blir satt Spor som aldri blir visket ut!

- Det har vært en ubetalelig opplevelse!

Mads Kristoffersen (18) fra Sortland og har vært i Tanzania, hvor han har vært lærerassistent i språkfag og lærling i kunststudio, hvor han har malt bilder og laget smykker. I tillegg kommer han hjem med et nytt språk i bagasjen: swahili. Bakgrunnen hans er salg/service og reiseliv, og planen hans er å gå ferdig yrkesfag og deretter reise til Latin-Amerika for å lære spansk. - Jeg har vokst masse personelig, sier Mads. - Et slikt år burde nesten vært obligatorisk. Han sier det har vært utrolig å se gleden og godheten i folk som har så lite midler, men likevel er så sugen på livet.

Benedicte Olsen Karslen (19) fra Øksfjord i Finnmark har også vært i Tanzania. I tillegg til å undervise i engelsk har hun også lært swahili. - Jeg har lært aller mest om meg selv, sier Benedicte. Selvbildet hennes har vokst stort i løpet av fem måneder, og endelig føles ikke dysleksien som et uoverkommelig hinder. Hun forteller at det første ordet hun sa som liten var "Afrika", og sier hun skal tilbake dit. Men først gjørw ferdig helsearbeiderutdannelsen. Benedicte er enig med Mads i at swahili er et lett språk å lære, nå gjelder det bare å holde kunnskapene vedlike. - Jeg har heldigvis venner å praktisere med, sier hun. 

- Det er noe helt annet å være en del av hverdagslivet enn å være turist

Silje Marie Pedersen (20) fra Tromsø har vært i Jilotepeque i Guatemala som lærerassistent på spesialskole. Oppholdet startet med fem ukers spanskundervisning, og hun gleder seg allerede til å reise tilbake. Men først skal hun gjøre ferdig sykepleieutdanningen hjemme. - Det har vært spennende å delta i et hverdagsliv som er helt annerledes enn hjemme, sier Silje. Men likevel er menneskene i Guatemala ikke så ulike oss, de er interessert i akkurat de samme temaene. Dette har gjort at Silje ikke tenker at mennesker på andre siden av kloden er så langt unna, selv om de bor i Afrika eller Latin-Amerika.

Frederick Grønås Torkelsen (19) fra Bømlo hadde før han reiste til Guatemala yrkesfag innen elektro og automasjon, dvs automatiserte programmer som brukes i for eksempel renseanlegg, plattformer og tunnelarbeid. I Jilotepeque startet han som elektriker i kommunehuset, og fikk senere prøve seg som mekaniker på et verksted. Han har både motorsykkel og crosser hjemme, så noe var kjent. Planene videre er å ta et påbyggingsår og så søke politihøgskolen. Og så klart reise tilbake til Guatemala. - Jeg har jo både far og mor og søsken i vertsfamilien hvor jeg bodde i fem måneder, sier Frederick, som holder kontakten vedlige via msn. Etter fem ukers spanskkurs lærte han enda mer i det daglige hos familien som ikke snakket engelsk. Han sier også at det var noe helt annet å delta i arbeidet og det virkelige livet, enn å bare være turist. - Jeg kom inn i hverdagslivet og kulturen på en helt annen måte, og følte at jeg var en av dem.